BLANDEDE FØLELSER OG TANKER I SURR

OBS: Da er alle sprøyter tatt, alle papirer er skrevet under, brev om meg selv og familien er skrevet, bilder av meg selv, venner, familie og interesser er printet ut, engelsktester er tatt og etter nesten 2 måneder er endelig alt sendt inn!

OBS 2: Dette er et ganske så meningsløst og kanskje ikke så interressant innlegg dersom du ikke har noe forhold til utveksling. Advarer om at dette er et såkalt "klage" innlegg om blandede føleser og tanker som går kun går i surr... So here we go:

Etter at julen kom smugende inn blandt alle tentamener og alt mulig annet stress, har det vært mye surr der oppe. Tanker som jeg ikke trodde ville komme og følelser som jeg ikke trodde fantes omringet meg en liten periode. Hvorfor er det alltid slik at når du har noe vanskelig og hardt, men samtidig veldig veldig spennende foran deg å kunne glede deg til, at du binder nye bånd? Jeg mener, når du nettopp har startet på Vgs og har møtt mange nye mennesker som du ser hver dag et helt skoleår, er det jo en selvfølge at du får nye venner. Men når du faktisk begynner å bli bedre kjent med disse menneskene, kommer den tiden hvor du skal si farvel nærmere og nærmere...

Den tiden jeg har hatt på Frogn Videregående skole frem til nå, har vært super! Mennesker som jeg aldri så for meg å bli kjent med, har endt opp med å bli gode venner av meg allerede! Jeg trives så utrolig godt på skolen, på trinnet og i klassen, at tanken på å være borte et helt skoleår fra disse fantastiske personene er ganske fæl. Enda verre er tanken på å være borte fra mine kjære og nære venner og familie som jeg har hatt rundt meg hele livet. 



Dette var ikke en del av planen min. Det eneste som stod i fokus etter 10. klasse var utveksling. Jeg greide ikke å se for meg første året på videregående engang. Alt handlet om utvekslingen, og nå er det nesten for mye. Det eneste som blir snakket om på familiemiddager, familiebursdager eller bare vanlige middagere hos venner og bekjente, er utvekslingen min. Foreldrene mine er nesten mer hyped at på jeg skal dra, enn det jeg er...

Jeg tror vel egentlig at hovedgrunnen til dette er at jeg ikke tør å ha noen forventninger. Jeg er redd for å bli skuffet, rett og slett. Skal jo tross alt bo på stedet jeg blir tildelt i 10 måneder, uannsett og det blir helt oppe i nord eller nede i sør. 

Spørsmålet om denne reisen er verdt det eller ikke, har plaget meg i noen dager nå. Å gå glipp av 2. året her hjemme i Norge, frister lite etter en såppas bra start. Men tanken på hvor mye jeg kan oppleve i landet over dammen, som jeg umulig kunne få gjort her, er spennende. USA har liksom alltid vært drømmen. Å kunne være en del av det typiske amerikanske familielivet som blir vist på tv´en har alltid gnistret litt ekstra inne i meg. Jeg skal nok dra, helt sikkert. Jeg klarer ikke å utsette meg selv for å ikke dra. Jeg har tenkt på dette så utrolig lenge, at ved å ikke dra vil jeg nok ha en slags klump i magen for evig tid. Jeg er en person som fort får nok av ting, og må ut å oppleve nye ting. Utveksling er derfor en ypperlig mulighet og opplevelse for livet (forhåpentligvis). 

Har du hatt noen lignende tanker eller føleser angående utveksling?

2 kommentarer

vennen min da.. forstår at alle disse tankene har kommet. Det er mye av disse tankene som gjør at jeg ikke drar, og mye mikkel Men det er snakk om 10 månder, vennene dine, familien din og de aller fleste klassekameratene dine vil være her når du kommer hjem igjen. Vi klarer å holde kontakt, vi har facebook og skype og dette vet jeg du klarer! Det kommer til å være et år med evig mange nye opplevekser og nye mennesker som du skal nyte og ta glede av! :) Ha postive tanker i holdet og tenk på den erfaringen du får etter en slik tur, språket , minnene ! Du kommer til å bli så utrolig mye mer selvstendig og lære masse av denne turen og jeg vet du vil klare det :) Du vil angre like mye om du ikke drar, sitte igjen med tanker om hvordan det hadde vært å reise og om hvorfor du ikke dro. Dette blir bra mette, jeg lover deg! :)

Karoline

16.01.2012 kl.21:10

Hei :-) Jeg heter da Karoline, og jeg skal også dra med STS på utveksling til USA til høsten. Jeg er bare rundt å leser blogger, og kom innom din. Selv har jeg dager jeg gleder meg, og dager jeg gruer meg. Av og til friker jeg heelt ut når jeg kommer på hvor lite tid det er til jeg reiser, andre ganger får jeg vondt i magen av å ikke vite hvor jeg skal. Men så er det de gangene jeg innser hvor utrolig heldig jeg er som får muligheten til å dra, de gangene jeg leser en blogg og ser det noen har gjort på utvekslingsåret sitt, eller de gangene jeg bare gleder meg til hele året generelt :-)

Jeg må bare si det at uansett hvor mange dager som går med tanker om at det kanskje ikke kommer til å være verd å gå fra det her hjemme, så tror jeg vi kommer til å oppleve så mange ting vi kommer til å smile over resten av livet (:

Når vi kommer tilbake er alt sammen der, og vi kan ta igjen for det vi gikk glipp av hjemme - samtidig som vi er 18! :D

Dette kommer til å bli bra :-)

Skriv en ny kommentar

Mette Alsaker

Mette Alsaker

19, Frogn

Utvekslingsstudent i Downingtown, Pennsylvania i USA 2012/2013 og reiser med STS. Svarer på de fleste spørsmål, men du kan også sende til mette_karin@hotmail.com :)

Kategorier

Arkiv

hits